Da har man fått vært på enda en “topp”.
I dag gikk turen til kveøya –
lure litt på hvorfor den heter det og ikke bæøya eller no sånt,
for vi så bare sånne søte, saftige små bææ-dyr på turen vår.
Vel oppe på toppen av “fjellet” så må man gå litt ned igjen for å finne den berømte røde kassen. Og mens matfar norterte ned koden så var den noen andre som fikk æren av å holde meg.
Prøvde å holde meg rolig, men hadde såååå lyst til å leke litt med henne.
Hun hadde jo prøvd å leke med meg ned bakken.. Tenk å bare springe i fra meg og matfar.
glatt, gjørmete og vått..
Men jeg var snill 😉
Så gikk turen tilbake til “toppen” hvor vi prøvde å nyte utsikten.
Også denne gangen var det noen andre som måtte holde..
Så gikk turen tilbake til bilen. Fortsatt vått, glatt og mye sau.
Matfar holdt på å gå på ræv pga mæ, men han “sto han av” som han sei. Ho som va med var også nesten nede for telling ett pr ganger.
Men nå er turklean vaska og æ e dusja så nu vente vi på nye muligheta. Blir nok ikke i mårra, men en tur eller to til i løpet av uka, det skal det bli.
Se korr skitten matfar ble 😉
Inntil neste gang